Hvordan AI gikk fra et chatvindu til hele utviklingsteamet ditt. På bare 3 år.
Heldigvis er det vinter. Når snøen smelter har jeg ikke tid til AI, da er jeg på sykkelen med vind i ansiktet.
ChatGPT lanseres. Utviklere oppdager at de kan be AI skrive kode. Det er bare ett problem: den lever i en nettleserfane.
AI-en gjettet, og vi var beina dens.
AI flytter fra nettleseren inn i editoren. Cursor, Copilot og Windsurfer gir AI sitt første vindu inn i kodebasen din.
AI har nå øyne på kodebasen din.
AI bryter ut av editoren og inn i terminalen. Den kan nå kjøre kommandoer, lese output og rette seg selv. Agenten har hender.
Du beskriver intensjonen. Agenten gjør jobben.
Prosjekter får en grunnlov. CLAUDE.md, AGENTS.md og GEMINI.md gir AI eksplisitt kontekst om hvordan teamet ditt jobber.
Instruksjoner gir regler. Skills gir evner.
Prosjektkulturen din har nå en grunnlov.
Kontekst er alt, og for mye kontekst er gift.
Model Context Protocol gir AI en standardisert måte å koble seg til verktøy. Figma, databaser, GitHub, Slack. Alt blir native.
Hver kobling utvider hva agenten kan gjøre.
MCP forvandlet AI fra koder til operatør.
Én agent spawner spesialiserte arbeidere. Research, kode, test, review. Alt delegeres, men kommunikasjonen går kun gjennom huben.
Sub-agenter er ikke bare delegering. Det er konteksthygiene.
Se: pakker reiser hub ↔ spoke, aldri spoke ↔ spoke.
Fra fullstack til fullt team, men med en flaskehals.
Flaskehalsen brytes. Agenter kommuniserer direkte med hverandre. Et ekte mesh-nettverk av spesialiserte AI-arbeidere.
Se: pakker flyter mellom ALLE par, ikke bare til/fra senteret.
Du leder et digitalt team, ikke skriver hver linje.
Alt konvergerer. Kode, docs, deploy, test, review, monitorering. Alt kretser rundt deg som et personlig kommandosenter.
Du bruker ikke AI. Du komponerer med den.
Fra å kopiere kode mellom nettleserfaner til å orkestrere hele AI-utviklingsteam. På bare 3 år.
Det beste tidspunktet å starte var i går.
Det nest beste er nå.
workshop.zaim.no